mandag 4. oktober 2010

Kristent verdigrunnlag?

Det er en gjenganger at Kristelig folkepartis politikere og andre viser til at det norske samfunnet er tuftet på det kristne verdigrunnlaget, og at det er dette vi må forsvare mot angrep fra andre religioner og livssyn. Spør man om hva dette verdigrunnlaget er, får man ofte generelle vendinger om frihet, nestekjærlighet, likestilling, menneskerettigheter, respekt for barn og annerledes tenkende.


Men er ikke det meste av dette bare et tyveri av allmenmenneskelige verdier som ethvert opplyst individ, som ikke er ødelagt av religiøs eller annen fundamentalisme, ser på som helt grunnleggende menneskelige kvaliteter i et opplyst samfunn?


Hvis jeg graver meg bakover i kristenhetens historie og sjekker kildene, forsvinner det aller meste av det "kristne" verdigrunnlaget. Det var ikke den kristne kirke som drev gjennom stemmerett for kvinner, ei heller noe forsøk på likestilling. Det var ikke kirken som fikk slutt på å tukte sine barn med fysisk avstraffelse, fortsatt en yndet virksomhet i religiøse miljøer. Det var ikke de kristne som presset på for at homofile skulle få samme rettigheter som de som følger Bibelens samlivsoppskrift. Det var ikke den kristne kirke som delte ut av sin overflod for å bringe fattigfolk ut av elendigheten. Det var ikke den kristne kirken som støttet utvikling av vitenskap og kultur som ikke harmonerte med Bibelens vitenskapelige vrøvl. Og det var ikke de kristne som oppfant pols og masurka. At Jesus ville at folk skulle være greie med hverandre, snille mot barn, elske sine fiender og trosse øvrigheta, kan se ut til å ha godt kirkefedrene litt hus forbi. At det i tillegg er nokså generelle medmenneskelige anbefalinger man finner i de fleste kulturer, gjør at det for meg blir svært vanskelig å se hva som spesifikt skulle være det kristne verdigrunnlaget vårt samfunn har arvet fra Bibel og kirkefedre.


Ser vi over dammen til USA, syns jeg å se at det er de kristenfundamentalistiske miljøene der, like vel som muslimske fundamentalister, som truer det vi her hos oss kaller et kristent verdigrunnlag. De som faktisk ikke truer "våre" verdier er ateister, panteister, feminister, agnostikere og andre varianter av mer eller mindre gudløse som har stått fremst i kampen for nettopp vårt "kristne" verdigrunnlag.


Jeg vil peke på et verdigrunnlag som duger langt bedre enn det kristenfolket markedsfører: Kardemommeloven: Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Forøvrig kan man gjøre hva man vil.